Ola Anton Bakke
Del på Facebook

Skriverier
Valgflesk

Av Ola Bakke
Rukkedalen

Ja så er det høst igjen da. Og like sikkert som at bladene blir gule, og som at skolene er stengt annen skoledag etter ferien grunnet planleggingsdag, er det at Stortinget kommer sammen igjen. Som vanlig i et valgår har politikerne vært rause med å gi av seg selv, sin familie, båten sin, og hytta si. Det virker som om alle benytter ferien til grilling eller steking av valgflesk. De har alle sammen mørnet kjøttet i sin egen hemmelige marinade, som de påstår er mye bedre enn naboens. Enkelte slike marinader har faktisk gått i arv fra generasjon til generasjon. Vi husker vel alle de gamle sort/hvitt bildene av Einar Gerhardsen iført lusekofte og topplue sittende på trappa til sin usle hytte i Bærumsmarka. Han ser veldig tankefull ut, det er nok hvilken marinade som passer best han funderer på. Resten av Arbeiderparti-toppene som er samlet bak ham, ser mer ut som de er skrubbsultne, og venter på at "grillkokken" Einar skal bli ferdig med å tenke og heller fyre opp grillen.
De neste generasjonene Gerhardsen ser ut til å ha hatt Utøya i Tyrifjorden som sin yndlingsplass om sommeren. Her er de og likesinnede samlet til allsang, leker, bading, og selvfølgelig grilling av valgflesk.
Men i hva slags fett skal valgflesket stekes i år mon tro. Norskprodusert smør eller margarin er jo ikke "in" lenger. Nå skal det være olje. Men for Guds skyld ikke sildeolje eller hvalolje, det er helt "ute". Det store spørsmålet er om det skal være olje fra Nordsjøen eller Barentshavet, eller kanskje bunkersolje fra Langesund?
Til tross for både marinade og grilling, er det viktig at flesket beholder den lyse fargen som vi kjenner så godt. Det hender enkelte politikere går baret og svir valgflesket. Hvis de attpå til sier at det ble svart som en neger, er løpet kjørt. Neger har nemlig blitt et fyord.
Men det er ikke bare valgflesk som serveres i disse dager, de fleste partier har også stands hvor det serveres kaffe og kake eller kjeks. På grunn av heftige diskusjoner, hvor debattantene både gestikulerer og spytter, er kjeksen som regel bløt. Til gjengjeld blir bløtkaka aldri tørr, så ta den.