Bilen min
Ola Anton Bakke
Rukkedalen
Noen ganger tenker jeg på kroppen min som en maskin som frakter hjernen dit hvor den vil. Omtrent som en bil.
Hjernen min, som egentlig er en skikkelig "råner" og fartsbølle, har dessverre fått utlevert en '52 modell av en "mandagsbil", som sikkert har gått dobbelt så langt som speedometeret viser.
Regelmessig service og ettersyn ser ut til å ha vært et ukjent fenomen. Det samme gjelder smøring og oljeskift. Denne neglisjeringen skyldes først og fremst tidspress. Bilen måtte være i drift døgnet rundt til alle årstider. Akkurat som en drosje.
Nå begynner slitasjen etter årene med kontinuerlig drift å gi problemer.
Den har slitte foringer og defekte støtdempere. Det knirker i styringa, som noen ganger glipper. Sikkert slark i styresnekke og endeledd.
Til tross for at motoren til stadighet koker, er det umulig å få varme i bilen, særlig nede ved bena. Kanskje radiatoren eller slangene er tette? Men det kan også være noe galt med termostaten. For mye frostvæske er også en mulighet.
Det er ofte overtrykk på tanken, særlig når den er i ro om natten. Tenninga er heller ikke i orden, for det smeller til stadighet i eksosanlegget. Ofte kommer det ulyder fra motor og girkasse. Motoren fusker og går ujevnt, med stadige utblåsninger.
Forgasseren flyter noen ganger over med bensin, og den stiger langt opp i tilførselsrøret. Feilen er ikke funnet tross flere verkstedbesøk.
Bilen er litt lunete, og enkelte dager vil den ikke starte i det hele tatt. Da kan det være lurt å la den hvile noen timer før man prøver på nytt. Motoren er helt avhengig av god, gammeldags høyoktanbensin uten for mange kjemiske tilsetninger. Og før olja er skikkelig varm, er den vanskelig å få i gir, og man må ofte dobbelt-clutche.
Karosseriet bærer preg av utallige kollisjoner og utforkjøringer. Mange av skadene er dårlig reparert, og flere steder er det gamle brudd under lakken. Den er rammeskjev, og deler av det selvbærende karosseriet har skjulte defekter som verkstedet har oversett. Det er små og store bulker over alt, med og uten rust.
Lyset er fremdeles dårlig til tross for at glassene har blitt skiftet flere ganger. Det dårlige lyset får ta sin del av skylda for bulkene. Vindusspylern har nesten mistet trykket. Nå kommer det bare tynn stråle som så vidt når fram til ruta.
Den forkrommede grillen er, til tross for stadige reparasjoner og flittig pussing, nå anløpen, irrete, og full av hull.
Den bærer i det hele tatt et preg av flittig bruk og noe uregelmessig vedlikehold.
Om sommeren, når det er varmt i været, er bilen lettere å ha med å gjøre. Da oppfører den seg enkelte dager som en modell fra '70 tallet.
Kanskje den ender opp sammen med noen gamle Mercedeser som landsbydrosje i Marocco på sine gamle dager?
