Søppel
Av Ola bakke
Rukkedalen
En einstøing fra Torpo kalt "Late Knut"
ville absolutt ikke bære søpla si ut.
Snart så rant det ut av posen
rekeskall, brødskorper og restene av eplemosen.
Peanøttsmør, potetskrell og bæreposer,
samt stinkende bokser som hadde inneholdt ansjoser.
Haugen vokste seg større og større.
Og vennene kom ikke lenger på grunn av alt gørret.
Så han satt der aleine i søpla som han hatet
mens han funderte, drakk kaffe og rottene matet.
Ganske fort så rakk det opp til taket
med bananskall, majones og fyrstekake,
tørre skorper, gjæret saft og råttent kjøtt i lake,
gamle flasker med mugne slanter,
råtten kål og visne planter.
Kommunen klagde og naboene flytta.
Lensmann ble kontakta, men ikkeno' nytta.
Han Knut låste seg bare inne i hytta.
Søppelet seg ned gjennom dalen
og nådde nesten fram til Stortingssalen.
Det var pølseskinn og peanøtter,
eggeskall og gulrøtter,
ribbesvor og baconfett,
rester av en nakkekotelett,
rustne bokser og mugne erter,
ting som burde vært tatt hånd om av eksperter.
Kakao-snerk og potetgull,
kaffegrut og lammerull,
svette osteskorper og hybelkaniner,
brukte servietter og skall fra appelsiner.
Da tilslutt så sa han Knut:
"Ok, så skal jeg bære søpla ut".
Men da var det selvfølgelig alt for seint.
Huset måtte rives det var umulig å få reint.
Og over hele fylket lå det kyllingbein og camembert,
svidde toast, innvoller og dyner uten fjær,
skitne sokker og middagsrester med saus så seig som klister,
gjæret surkål, smelta iskrem og kaker av medister,
surnet melk og rakørret for ekstremister,
ja bare lukta skremte bort de mest fanatiske miljøvernaktivister.
Men hvordan det hele endte kan jeg ei erindre
da min hukommelse med årene har blitt så mye mindre.
Men dere burde alltid huske på han "Late Knut"
og hvordan det kan gå om du ikke bærer søpla ut..
