Søpleposen
Av Ola A. Bakke
Rukkedalen
Hvis du leser dette for barna kommer de aldri til å kaste søppel i naturen mer.
Hvem som hadde kastet posen vet bare den som gjorde det. Den første som finner den er en kråke på tidlig morgentur. Før den har fått hakket hull i plasten dukker det opp to til. De begynner å krangle. Bråket de lager tiltrekker seg en revs oppmerksomhet. Den har allerede et kobbel med skjærer etter seg. Som vanlig håper de på at Mikkel skal føre dem til noen godbiter. Reven er ikke sen om å skremme kråkene unna, i alle fall utenfor rekkevidde. Han tar posen mellom tennene og rister den kraftig. KIWI deler seg, og blir til KI og WI, mens hermetikkbokser, glasskår, tomme plastflasker, batterier, potetskrell og diverse annet spres rundt i grøftekanten. Reven finner noen skikkelige lekkerbiskener; 4 ordentlig sausete hermetikkbokser som hadde inneholdt "Spagetti a'la Capri". Han er langt nede i boks nummer tre da morgenens første bil dukker opp. Mikkel skvetter, og kjører snuten ned i boksen. Den trer seg godt innpå, og han stikker til skogs. Passasjerene i bilen blir ikke enige om hva slags skapning det er som løper bortover mot skogkanten, men kommer til slutt fram til at det må være en slags bokser.( Ha- ha) Reven blir ikke kvitt boksen og etter en uke er den død av sult og tørst.
Nå som reven er satt ut av spill, får kråker og skjærer fritt spillerom. En to kilos pose med ris er snadder. At den gått ut på dato for et halvt år siden spiller ingen rolle for disse "gribbene", (og hadde sannsynligvis ikke gjort det for dem som kastet den heller). Rissekken får virkelig gjennomgå, og i løpet av noen minutter er risen spredt rundt i et stort område. Flere småfugler får også lurt til seg noen korn. De blir veldig tørste og spiser snø. Ris er en fremmed kornsort, og de vet ikke at den trekker til seg væske og vokser til tredobbel størrelse. Det tar ikke mange minuttene før de første fuglene begynner å ese ut. De bakser litt rundt i snøen, før de faller døde om og blir liggende som små oppblåste fjærballer i grøfta og utover på jordet. Lufttrykket fra de passerende bilene får dem til å trille fram og tilbake i grøftekanten.
Alle kadavrene trekker til seg åtseletere både fra lufta og på bakken. Noen mus trekker en død, oppblåst dompap inn i dreneringsrøret under veien, mens andre løper rundt og samler riskorn og andre godbiter. De får snart selskap av noen ekorn som også vil sikre seg litt snadder. Ekornene samler store mengder ris. Den blir lagret for å ha som barnemat til våren, noe som får katastrofale følger for ungene.
I veibanen er det også ris. Smådyra og fuglene som spiser der blir enten overkjørt av biler eller dør av den svellende risen.
En kilos pose med størknet salt tiltrekker seg en elg. Den har fått av papiret, men saltklumpen vil ikke ligge stille på den islagte veien. Den blir gående å slikke mens den dytter saltklumpen foran seg. Så konsentrert er den på den hersensens, trillende saltklumpen, at den ikke enser traileren som kommer bakfra før det er for sent. Med to brukkne bakben blir den liggende blant alle de døde fuglene i grøfta til Viltnemda kommer og avliver den.
En skjære finner et lite klokkebatteri som den gulper i seg. Til våren kommer den til å legge egg uten skall slik at alle ungene dør.
Litt ut på dagen har en hjort fått ferten av saltet. På sin vei gjennom grøfta tråkker den på en av de tomme hermetikkboksene som reven hadde kost seg med tidligere. Boksen trer seg godt innpå foten, og det innbøyde lokket virker som en mothake da dyret prøver å få den av. Lyden av en bil får den til å sette kurs mot buskaset på den andre siden av veien. Boksen virker som en skøytemeie på den blanke isen i veibanen. Hjorten mister balansen og ligger rett ut i veien da bilen kommer. Sammenstøtet, som er uunngåelig, blir fatalt for hjorten.
Bilføreren brukte ikke bilbeltet, "han skulle bare en kort tur til butikken". Bråstoppen får ham til å smelle hodet i frontruta slik at han blir svimeslått. Bilen blir stående midt i veien oppå den døde hjorten.
De neste på arenaen er fire unggutter ute på rånetur. Med den gamle Volvoen kommer de sidelengs gjennom svingen i en breisladd. Reven som slikker blod fra den døde hjorten rekker akkurat å snu seg før den blir klemt flat mellom de to bilene.
Etter at ambulansen har fraktet bort de sårede og politiet er ferdig med sine undersøkelser, kommer Viking Redningstjeneste og henter bilvrakene.
En flokk kråker har holdt øye med åstedet. Der ligger det nemlig igjen noen biter av reven. De er riktignok tilgriset med olje, frostvæske og vindusspylervæske, men kjøtt er kjøtt. Etterpå kommer alle fuglene til å få kraftige matforgiftninger, noen blir blinde, og i løpet av en uke mister de alle fjærene slik at de fryser i hjel.
En skogmus får presset seg inn i en brusflaske med en god slant i bunnen. Etter å ha slurpet i seg alt sammen, har den blitt så tykk at den ikke har noen sjangs til å komme ut igjen. Musas fåfengte forsøk på å bryte ut av sitt plastfengsel setter flaska i bevegelse. Med musa inni får den god fart nedover den snødekte veikanten. Brøytekanten virker som et spretthopp. Flaska havner midt i veien, og sklir fem meter bortover i det islagte hjulsporet, før den blir liggende stille. Det vil, si ikke helt stille, for den vettskremte musa, som aldri har kjørt bob før, får den til å vugge fra side til side i den dype renna som bilhjulene har laget i isen.
Her blir den liggende å rulle fram og tilbake til neste bil klemmer den flat.
En grevling som har hi i nærheten blir vekket av alt oppstyret. I skumringen sniker den seg ned til veien. Hvilket syn! All ergrelsen over å ha blitt vekket fra vinterdvalen er borte på et øyeblikk. Den begynner systematisk å stappe i seg alt som ligger i dens vei. Kresen er den ikke. Her sklir det ned døde kjøttmeiser, dompaper, kråker, skjærer, nøtteskriker, mus og ekorn. Da den endelig kommer fram til restene av søpleposen er den mett. Et knust glass med muggent jordbærsyltetøy er for fristende. I prosessen med å slikke i seg syltetøyet skjærer den seg stygt i tunga. Etter hvert vil det gå betennelse i såret. Tunga vil hovne opp og blokkere spiserøret slik at den ikke får spist. Tre uker senere blir den selv mat for en annen grevling som er sulten etter vinterdvalen.
Utpå våren, akkurat i den tida alle fugler ligger på egg og de andre skogsdyra har små unger, når sola fram til de renslikkede glass-skårene i grøftekanten. Den buede bunnen på glasset virker som et forstørrelsesglass. Midt på dagen når forstørrelsesglassets brennpunk noe tørt løv som har samlet seg rundt en sammenkrøllet melkekartong. Det begynner å ulme i bladene, og voksen på kartongen begynner å smelte. Den trekker seg så inn i de tørre bladene omkring.
Et lett vindkast får en liten flamme til å blusse opp. Den sprer seg sakte til den kommer fram til bladene med voks på.
Så går det brått fortere, og i løpet av noen sekunder er det fyr i melkekartongen også. Flammene når det tørre gresset fra i fjor som dekker skråningen ned mot veien. Bare minutter etter brenner det bortover og oppover skråningen i et vifteformet felt som stadig utvider seg.
Noe einerkratt flammer voldsomt opp og sender et gnistregn inn over skogen og den tørre lyngen på bakken.
Skogbrannen er et faktum. Grantrærne formerlig eksploderer som voldsomme fakler før de blir stående som ulmende skjeletter. Etter hvert tørker også løvtrærne ut og tar fyr. De brenner med tjukk, svart røyk som driver mot himmelen og sprer brennende blader over nye områder.
Skogens innvånere må flykte fra både unger og egg. En revefamilie, noen grevlinger, og en haug med skogmus og lemen tror de er trygge i sine underjordiske ganger, men de tar dessverre feil. Ilden går mange steder flere meter ned i den tørre skogbunnen.
Asken dekker etter hvert både bunn og overflate på alle tjern og vann slik at livet der blir borte på grunn av lysmangel. Vassdrag med tilførsel fra skogbrannsområdet blir forurenset slik at både fisken, og det den skal leve av, dør ut.
Skogbrannen raser i flere dager. Mange hytter og hus blir flammenes rov, og flere brannmenn blir skadet under slukningsarbeidet.
Etter at flere tusen mål skog har gått opp i røyk kommer det heldigvis et kraftig regnvær som slukker brannen, og gjør hele området til en dampende askemyr. Det tar mange år før dyr og planter kommer tilbake.
Så ille som dette går det vanligvis ikke. Men tenk deg om neste gang du er på vei til å kaste noe ut av bilvinduet, dumpe skrap ved en bortgjemt sidevei, eller sette fra deg søppelposen ved siden av containeren.
Søppel er skyld i mange dyretragedier!
