Konfus Blues
Av Ola Bakke
Rukkedalen
Når kona har gått fra meg
og banken tatt mitt hus.
Når kontoen min er tom
og hodet er fullt av lus.
Når bilmotor`n har skjært seg
og kjeller`n er full av mus.
Når alt går til helvete
og hele min verden blir lagt i grus.
Da hjelper det lite med alko-fri vin,
Clausthaler eller brus.
Da holder det ikke å fyre opp en rullings
eller legge inn en snus.
Da virker ikke «lykkepiller»
eller noen form for rus.
Da smaker det kun fusel
av spriten i mitt krus.
Når den eneste som ønsker meg velkommen er min sultne pus.
Da tar jeg fram gitaren min og stemmer i en blues.
Den starter med noen forsiktige, spinkle toner,
som kryper ut på gulvet rundt meg som demoner.
I mitt indre høres såre skrik fra saksofoner
ispedd hulkende harmonika,
..........og masete tromboner.
Når tre fete negerdamer begynner å kore
strømmer stemmene gjennom hver en pore.
Trommene følger opp med taktfaste dunk,
som nesten får meg til å glemme at jeg er konk.
Fram i mitt hodes parnass
trår nå en skikkelig råtass
.........................på bass.
Jeg skulle gjerne bli gjenfødd som gitarist,
men det går kanskje ikke når man er ateist.
At jeg ikke låter som John Mayall
er i alle fall ikke hans feil!
