Samlemani
Av Ola Bakke
Rukkedalen
Da jeg var liten samlet jeg på frimerker og mynter. I tenårene steg interessen for det annet kjønn, med den følge at frimerke- og myntsamlingen ble pakket ned og lagt på loftet. Filateli og numismatikk ble ikke helt glemt, jeg plukket fremdeles med meg godbiter jeg tilfeldigvis kom over, men jeg var ikke lenger på jakt etter dem. Jaktinstinktet var nå 100% konsentrert om damer og jeg fant snart ut at disse var vanskeligere å katalogisere og aldersbestemme enn mine tidligere samleobjekter.
Ellers var likhetene store. For eksempel blir både damer og frimerker preget av slitasje, de blir rundere i fasongen og taggene er ikke så skarpe og tydelige. Noen blir blassere, men en del holder lenge på sin fine preging. Når det gjelder selvklebende, som er vanskelige å få løs, i alle fall i ubeskadiget tilstand, har jeg for min del prøvd å styre unna disse. Både frimerker og damer med spesielle motiv som, for eksempel barn, kan det også være lurt å holde seg unna, hvis man ikke har til hensikt å samle på dem en god stund framover.
Både damer og mynter har en tendens til å være runde, selv om de også finnes i utgaver med forskjellig antall kanter. De fleste har hull i midten, men bare noen få har gull i midten. Disse bør man ta godt vare på, da de er sjeldne og står høyt i kurs. Noen har riper og hakk, mens andre bærer preg av flittig bruk. Her er det viktig å huske at utseendet ikke nødvendigvis har noen betydning for verdien, og at man her kan gjøre et virkelig kupp. Når det gjelder de som har vært bortgjemt og ute av sirkulasjon, bør man forvisse seg om at de har blitt oppbevart på forsvarlig vis, og ikke har fått for mange skadelige påvirkninger, som kan være vanskelige å oppdage ved første øyekast.
Den størst forskjellen på disse samleobjektene tror jeg ligger i verdien. For i motsetning til kvinnfolk, blir både frimerker og mynter mer verd jo eldre de er. Ikke uten unntak selvfølgelig. Det er også dem som vil ha eldre damer med nye penger.
En ting som i alle fall er helt sikkert, er at en kvinne bare er jomfru en gang, mens et førstedagsstempel alltid vil være et førstedagsstempel.
Grunnen til at jeg har slutta å samle er at jeg har funnet mitt optimale samlerobjekt, et av de gamle gode, som gjør at man ikke lenger føler noen samlertrang. Det har kanskje ennå litt unge, spisse tagger, men har utmerket preging og stempling, og er akkurat den årgangen jeg var på jakt etter, den som jeg har mest greie på, og erfaring med.
Gi ikke opp, før eller senere finner de fleste sitt drømmeobjekt. Og ta ikke til takke med sekunda vare som du etter en stund ikke er tilfreds med og vil bytte. Det kan bli en dyrkjøpt lærepenge.
