Dyrisk
Ola Anton Bakke
Rukkedalen
Det var en gang en sau
som følte seg fårete og flau
fordi den ikke kunne si mjau.
En dag møtte den en gris
som hilste på grisers vis,
ved å bukke og slippe en fis
Den neste den traff var en hest
som skulle vært på jobb hos en prest.
I stedet gikk den passgang på vei hjem fra fest.
Litt senere ble stien sperra av ei ku
som spiste kongler fra en furu.
Hu blunka med øya og sa hu var jomfru.
"Det driter jeg i", sa sauen,
før den gjemte seg blant granene i skauen.
Der satt den seg ned og slapp løs magesjauen.
"Nå har du litt å forklare",
kom det bistert fra en hare
som grisete og fæl stakk hodet opp av baret.
Sauen hadde et feigt gemytt
så selv om den var helt forknytt
løp den ut på stien på nytt.
Bak seg hørte den plutselig noen puste som en belg.
Sauen gikk til side og slapp fram en elg.
Den ropte, "skal du være med på fest neste helg"?
Sauen var veldig glad i å danse
men manglet både rytme og eleganse.
I fylla hadde den så lett for å ta overbalanse,
og havna den på ryggen hadde den ikke en sjanse.
"Til det må jeg nok svare nei",
svarte sauen mens den tygget timotei,
"jeg har ikke dansa siden jeg var i Marseille".
Elgen var tjukk og høyreist,
og med de store horna så den ut som et beist.
Den snudde seg og sa, "jeg tror du er helt bortreist".
"Nei, men i sommer besøkte jeg min bror som er fisker på Skreia.
Hans sendte en gang et brev til Freia.
Der skrev han at fisk det blir jeg aldri lei av,
har dere en sjokolade det smaker sei av"?
«Jeg tror ikke du er riktig klok»,
sa elgen, «eller har du drekki heimkok»?
«Nei, men jeg har engang lest en bok»,
sa sauen, før den ble skremt av en snok.
Den prøvde å klatre opp i en gran,
men sauen var nok ingen Tarzan.
Den mistet taket og falt i hodet på en fasan,
som de andre i skogen sa var nymfoman.
«Fy fasan», sa fasanen,
«tok du feil av meg og divanen?
Eller kom du for å smake på marsipanen».
Den brisket seg og slo tungen mot ganen.
Sauen skjønte ingen ting,
og var redd for å få juling.
Ormen var en skikkelig luring,
den bet seg selv i halen og trillet rundt sauen i ring.
Bortover stien kommer nå tre griser.
En av dem danser og synger folkeviser,
Mens de to andre grynter og fiser.
Ormen spør: «Får sauer kviser»?
"Nei vi får vanligvis lam",
svarer sauen likefram.
"Hva sier du, har du konvertert til islam",
spør ormen som hører litt dårlig, før den gjør seg om til et pentagram.
"Ikke vær så banale",
sier fasanen og gjør en saltomortale.
"Vet dere at eggene mine er ovale,
og at jeg en gang var gift med en svale".
Hun fortsetter, "men svaler er så kontinentale,
så han reiste sydover når nettene ble svale".
Ormen sa, "jeg tror dere er gale,
når vinteren kommer kryper jeg under bakken og går i dvale".
"Det samme gjør jeg", sa en bjørn som kom forbi,
"bortsett fra at jeg kaller det å gå i hi".
"Og når du kommer fram om våren er du ikke blid",
sier sauen, og får bena på gli.
Sauen har aldri bedrevet sport,
allikevel løper den så fort
at den ikke får stoppet da stien sperres av en port.
Mens sauen står der blodig etter sitt møte med portens lås,
går porten opp, og ut kommer en gås.
Den hoster røyk og stein fra sin krås,
før den spør, "trenger du bedøvelse, skal vi fyre en blås"?
"Hvis du mener hasj, så er jeg ingen amatør,
jeg har nemlig prøvd det en gang før.
Den gangen spydde jeg og ble helt ør,
mens alle rundt meg lo og var i godt humør".
"Jeg fikk bad-trip, og så gauper med skarpe klør,
sultne ulver, og hunder som gjør og gjør.
Jeg så store, skarpe sakser og en full frisør,
Hyl, skrik, og lam som ligger og blør".
"Da vil jeg også bli stein",
kom det fra en trost på en grein.
"Og jeg må få første trekk for min avdøde far het Torstein".
Den himlet med øynene og gjorde korsets tegn.
"Men skynd dere litt, for snart blir det regn".
Så dukker det opp en kanin med ring i det ene øret.
Den sa, "nå må dere holde opp med å røre,
førstetrekket er mitt, for jeg er fetteren til Jonas Gahr Støre.
Men få opp farta for jeg har mye å gjøre".
"Jeg fyrer", sier gakkgakken,
og blander hasjen med tobakken.
Den tar et trekk og strekker nakken,
før den himler med øya og går rett i bakken.
Da går trosten til aksjon.
Her var det ikke rom for diskusjon.
Den suger tak pipa og tar en voldsom innhalasjon,
før den faller av greina og blir borte i skogens bunnvegetasjon.
Dermed var det endelig sauen sin tur
til å smake på gåsas mikstur.
Den trekker med stor bravur,
og mister kraften i all muskulatur.
Trosten kommer seg på bena og begynner å formane:
"Nå må du ikke la dette bli en vane,
for da havner du på skråplanet".
Det virket som den var på hjemmebane,
da den sa, "Det begynner med å stjele og rane,
før du ender opp med å selge kjønnsorganet
til en sprengkåt bukk, hest eller hane".
Sauen føler seg drita full,
den ser dobbelt og prater en masse tull,
før den tar noen ustødige skritt og faller omkull.
Pipa glipper, og nedover stien driver snart lukta av brennende ull.
Gåsa roper, "sauen er i brann"!
Og gjennom skogen kommer en løpende brannmann.
Han bærer på to bøtter vann.
Trosten roper, "det må vel være ekte springvann"!
Brannmannen heller vannet over sauen,
mens han skriker, "din fåreskalle, du kunne satt fyr på hele skauen!
Bruk heller saks på kroppen din hvis du skal snaue`n"!
"Den sauen burde sperres inne",
kom det bistert fra en binne.
Hun viftet med en strikkepinne,
mens hun skrek, "Jeg trenger ull å spinne".
Hun hadde vært bjørnens haremskvinne,
og elgens elskerinne.
Hun hadde drukket om kapp med en finne.
Og påsto at hun kunne finne vann med en pinne.
Suen ville bort fra hele opptrinnet.
Mens tårene trillet nedover kinnet
løp den på ny gjennom skogen i blinde.
Med kroppen full av sot
stormet den fram som en idiot
til den snublet i en rot.
Her ble den liggende å gråte,
som et svidd ulveåte,
til en bever kom å ba den ut på tur med sin flåte.
Den sa, "hvis du ror så kan jeg skåte".
"Jeg kan ikke dra på båttur i et slikt antrekk",
svarte sauen, som egentlig hadde vannskrekk.
"Når ulla blir våt heger den på meg som en sekk,
dessuten er begge jura mine lekk".
Men hun var også redd for vassdragsvesenet, populært kalt draugen,
som hun en gang hadde sett på en tegning av Willy Haugen.
"Jeg tror du er lekk i begge ender",
svarer beveren og viser fram sine store tenner.
"Jeg får heller prøve å fange noen ender".
"For en neandertaler!
Bervere burde leve i urinaler,
hvor de ikke kan ødelegge trær og lage kanaler.
De er jo miljøvandaler"!
Sauen var svidd, våt og i dårlig humør
da den satte kursen mot sør.
Den tenkte å stikke innom sin frisør
for å få fikset litt på sitt eksteriør.
Men like utenfor Solør
møtte den en akupunktør
som påsto han var fakirenes norgesambassadør,
samt diplomutdannet sauemassør.
Sauen sa, "jeg er helt utslitt.
Så hvis du ikke er sodomitt,
kan du godt få gni meg litt,
men hold deg unna jur og skritt"!
Massøren svarer på vers,
"tror du jeg er helt pervers.
En sånn som går i lateksklær og spiser bæsj,
eller putter kongler oppi ræva på tvers"!
"Det har jeg da aldri sagt",
sier sauen oppbrakt,
"men gjelder å være på vakt,
plutselig kan man ende opp som slakt".
"Ta det med ro jeg er vegetarianer,
noe jeg har etter min fetter som er afrikaner.
Jeg spiser mest salat, epler og bananer,
og holder meg langt unna griser, sauer og fasaner".
"En annen fetter av meg er indianer.
Han bor i Amerika og bygger heisekraner.
Nå har han blitt Haugianer
og spiser kun mais og pelikaner".
"Jeg er ikke interessert i å høre om slekta di.
Jeg driter i om faren din har ei dame eller to på si,
om tanta di er kineser og lider av dysleksi,
eller om søstera di er en persianer som driver med onani".
"Det var da fælt til aggresjon!
Skulle tro du var besatt av en demon.
Du burde vise litt moderasjon.
Har du prøvd med yoga og stille kontemplasjon?
Hva med å legge om kostholdet og få litt mosjon"?
"Av mosjon tror jeg at jeg får nok,
for det er stadig hunder som går amok
når jeg går på jordet sammen med min flokk.
Ja, flere ganger har jeg pådratt meg brokk".
"Det var da trist å høre.
Du ser virkelig ut som du har vært på kjøret.
Jeg får se hva jeg kan gjøre.
Se meg inn i øynene og vift med venstre øre".
Fakiren brukte hypnose
for å stille sin diagnose:
"Du har fått i deg alt for mye cellulose,
og lider i tillegg av slakteri-nevrose.
Du må spise mer furunåler, brennesle og mose".
Sauen satte i å gapskratte.
Den lo så den ramla av veien og inn i krattet.
"Dere fakirer er så åleglatte,
jeg var sikker på at du ville prakke på meg en spikermatte".
"Spikermatter har gått av moten",
sier han, og drar sauen opp etter framfoten.
Det eneste stedet som ikke var dekket av soten.
"Men nå må jeg komme meg hjemover",
sier sauen, "jeg skal nemlig være forlover
for over hundre søyer, i fem forskjellige låver"
Fakiren ser drømmende ut, og kommer med et sukk.
"Skulle ønske jeg var en stivhorna bukk!
Da kunne jeg knulle sauer i hver lodne skrukk,
og slippe alt maset med bleieskift og smokk"!
Selv om fakiren er stor og muskuløs
greier sauen å få vridd foten sin løs.
Hun synes hans oppførsel er dubiøs.
Og ordene hans gjør henne nervøs.
Men sauen er ikke rådløs
Den bestemmer seg for å løpe til nærmeste fjøs.
Og nedover veien som nå virker endeløs,
setter den av gårde i en stil som neppe kan kalles grasiøs.
.
Etter å ha løpt en stund med hold,
ser hun framfor seg på veien et bord med parasoll.
Det er politiet som har promille og radarkontroll.
"Og jeg som har røyka hasj", tenker sauen og blir kold.
"Jeg får holde meg i skinnet,
ellers blir jeg bura inne
og ender opp i en kebabsjappe hengende på en pinne.
Hvis de bare er mannfolk får jeg spille på at jeg er kvinne".
"For jeg er jo egentlig ekte blondine,
og av dem går det ikke mange av på dusinet.
Dessuten er blondiner veldig feminine.
Bare spør min fetters kusine
som er offiser i den sveitsiske marine".
"Kanskje jeg skulle forsøke å spille lam?
Eller si at jeg har konvertert til islam.
Og nå er en ukrenkelig imam.
En slags ulv i fåreham".
Men det ble med tanken,
For politimannen bare viftet henne forbi med lanken.
Han spør, "har du bada i septiktanken,
du lukter som bare fanken"?
"Jeg var egentlig på vei til min søster på Langedrag,
men havna dessverre i et utdrikningslag.
Deretter gikk det slag i slag.
Dere kan få et kort sammendrag".
"Først møtte jeg en hasjrøykende gås som lurte meg til å ta magedrag.
Så en strikkende binne som ville ha meg til middag.
Deretter en trost som holdt lange foredrag.
Tilslutt en fakir som ville ha meg som liggeunderlag".
"Han må ha hatt dårlig luktesans,
samt fått i seg Viagra eller en annen stimulans.
Ennå så full jeg var på St. Hans
hadde jeg aldri bydd opp deg til dans.
Kom deg videre nå, ikke stans"!
Sauen gjorde som befalt.
Og synes det var fenomenalt
at det hun hadde sagt hadde vært så genialt.
Derfor hoppet hun videre med luftige svev,
omtrent som den berømte Nurejev
Men plutselig ble hun sliten etter dagens strev,
og hun var heller ikke vant til å røyke rev.
Hun følte seg som rene ranglefanten
da hun ramla om kull i grøftekanten.
Magen pep og hun tenkte på provianten
som hun hadde glemt igjen hjemme sammen med deodoranten.
Ikke nok med at hun hadde krampe i det ene beinet,
var møkkete og helt aleine,
nå begynte det også å regne.
På veien stopper en motorsykkel med sidevogn.
Føreren ser ut til å komme fra Sogn
for han har hele trynet fullt av rødt skjegg og torskerogn.
Han blinker med lyset og tuter.
"Skal du sitte på", spør han så rogna spruter.
"Men skynd deg for bak meg kommer fire snuter
og en same med lasso på snøscooter"!
"Enten trenger du briller eller så har du spist flein.
Samer synger joik og kjører rein.
Jeg er så sliten at jeg knapt kan stå på mine bein,
men har intet ønske om å kjøre motorsykkel gjennom kuleregn".
Motorsyklisten lo og var helt fjern.
"Da drar jeg og besøker onkel Tomm i Stavern",
sier han, før han vinker og gir flatt jern.
Mens sauen står i grøftekanten og spiser bregner
lurer hun på om folk med fregner
blir blekere når det regner.
Hun tenker på kurset hun hadde deltatt i på NAV,
hvor hun lærte at dagens konsumenter har strenge krav.
Derfor måtte hun holde seg unna sopp og lav.
Der sa de at, "du skjønner vel selv
at kundene ikke vil ha en skrott full av becquerel.
Da spiser de heller torsk og makrell,
slik at eieren din går på en kjempesmell".
Hun funderer på hvorfor hun ikke liker einer,
om reker blir fanget i teiner,
og om Bærums ordfører fremdeles heter Willy Greiner.
Sauen beslutter seg for å søke ly hos sin tremenning Truls Cato,
som bor på Rykkinn, ikke så langt fra hovedkvarteret til Nato.
Han spiller gitar og synger som Ole Paus med vibrato.
Truls bor alene og er glad i rus.
Han snur døgnet opp/ned og kan virke ganske konfus,
men det kanskje ikke så rart når han jobber på sinnssykehus.
Sauen regner med at bare den kommer seg til Sandvika,
kan den med sine fine sanser bare følge lukten av narkotika,
eller la hørselen føre seg til en som spiller harmonika.
Uten penger til drosje
langer den ut mot Skjedsmokorset,
hvor en slektning var stasjonsmester den gang de brukte morse.
Det var forresten fetteren til Skipper Worse.
Ved Sinsen gikk den seg vill i en rundkjøring.
For her var bilistene uten snøring.
Under en bro lå et dusin rotter og en katt til møring
og på fortauene skled den i søppel og hundeavføring.
Plutselig var den midt inne i Oslos gater,
hvor fortauene var fulle av afrikanere og asiater,
polakker, narkomane, og andre psykopater.
Men heldigvis var alle hundene noen ufarlige små krabater.
En mørkhudet person hun ville sagt var tater
spurte om hun ville kjøpe opiater
eller gamle ripete LP-plater.
Sauen spør, "ser det ut som jeg har noen platespiller"?
Tateren ser på henne med store pupiller,
før han sier, "jeg tror du trenger lykkepiller".
Da dukker det opp en neger med cowboyhatt,
som spør om sauen vil kjøpe khat,
som akkurat i natt
selges med ti prosent fårerabatt.
Sauen svarer, "jeg tror du er helt over styr.
Alle vet at sauer ikke holder husdyr.
Katter ligner på gauper og gjør meg så redd at jeg spyr".
Negeren tenker seg om en stund.
Så lenge at sauen tror han har tatt seg en blund.
Før han sier, "jeg har da hørt om fårehund".
Sauen er nesten redd sin egen skygge
da den setter kurs mot Aker Brygge.
Der har den hørt at alt er bare kos og hygge,
og at ingen mennesker er slemme eller stygge.
Hun føler seg ør og suset,
omtrent som hun skulle være beruset,
og merker knapt at hun passerer Rådhuset.
På vei ned til brygga går hun i feil retning,
og befinner seg snart på plenen foran Akershus Festning.
Her roer hun seg ned med litt beiting.
Over gresset kommer ei jente med lange fletter.
Hun har et kjede fullt av amuletter
og danser mens hun spiller kastanjetter.
Hun spør om sauen skal kjøpe billetter
til en konsert med alt fra punk til operetter
som i kveld skal framføres av hennes fetter.
Sauen sier, "vær så snill og stikk!
Jeg er ikke interessert i musikk,
og med fire bein har jeg så dårlig rytmikk".
"Vi sauer er mer interessert i lyrikk,
folkedans, eventyr, og nasjonalromantikk.
Jeg for min del burde nok ha kunnet litt mer logistikk".
Den neste som forstyrrer sauen er en skotte
som hadde satt halsbånd på en rotte.
Han spør om sauen vet veien til det kongelige slottet.
Sauen blir stående en stund å glane,
noe som egentlig er en uvane,
før den svarer at den dessverre ikke er på hjemmebane.
For det var lenge siden folk kjøpte den daglige knarken
oppe i den store, koselige parken
som omgir slottet til den norske monarken.
Sauen funderer på om hun er smart
siden hun tenker på så mye rart.
Eller om det er et bevis på hennes kreativitet og egenart?
Hun tenker at det skulle vært flere budeier
som kunne veilede sauer som var kommet på avveier,
i stedet for å sitte på fjellet og drømme om gutter og samleier.
Mens hun ligger der og gulper opp maten
nynner hun sin yndlingsmelodi, "Saueskinnssonaten".
Hun var fremdeles ikke ferdig med sitt gresskonsum
da en fotograf spurte om å få ta et bilde til sitt album.
Søya ble forbannet og skallet ham i scrotum,
før hun på ny prøvde å finne veien til Bærum.
Å gå langs Drammensveien var ikke rare kosen,
for her drev den giftige eksosen.
Sauen var derfor langt inn i narkosen
da hun støtte på den tatoverte matrosen.
Han sa, "en av mine inntektskilder
er å vise fram tatoverte erotiske bilder.
Du kan kalle det morgendagens kulturbilder.
Og man kan vel si at jeg har vært nødt til å blø
for å tjene til det daglige brød".
Sauen ser på ham og sier, "jeg tror du er sprø"!
Matrosen inntar en stram positur.
Og når han strammer og slakker på sin muskulatur,
vifter de tatoverte damene med enspena jur.
Han fortsetter, "jeg er egentlig Bounty-mytterist,
og på Estonia- ferga var jeg maskinist.
Om bord på Blücher var jeg telegrafist.
Ja alle båter jeg har jobbet på har vært en havarist".
"Livet mitt har også forlist",
Sier sauen nedfor og trist.
"Jeg skulle hørt på mora mi og blitt jurist
Da hadde jeg aldri endt opp denne grøfta sammen med en ekshibisjonist.
Moren min var en kjent miljøaktivist
som prøvde å redde alt fra marken i jorda til fuglen på kvist.
Faren min lagde jord av avfall, han var en såkalt komponist.
Dessuten var han utrolig god til å danse "Twist".
"Twist" har jeg en gang spist",
sier matrosen før han blir kjørt ned av en syklist
som viser seg å være en engelsk turist.
Matrosen sier han har vært i England for lenge siden.
"Der borte driver de hele tiden
og kjører på den gale siden,
mens de kler seg i denne kjedelige tweeden".
Sykkelen hadde fått ødelagt hjulet.
Og mens matrosen ble stående å skule,
klappet turisten sauen på dens mule,
mens han sa, "sauer er så coole".
Sauen sier, "så hyggelig at du synes jeg kul,
selv synes jeg bare jeg er ful.
Men det ennå lenge til jul,
så jeg kan godt hjelpe deg å skifte hjul".
"Jeg må bare bebude
at jeg setter stor pris på tilbudet.
Jeg har nemlig dårlig tid, for jeg er sykkelbudet
til det omstridte dyrevernombudet".
"Ikke hør på den fjompen",
sier matrosen og truer med sykkelpumpen.
"Du vil vel ikke ha denne opp i stompen".
Det hadde så vidt begynt å yre
da sauen løper vekk fra hele oppstyret.
Hun tenker, kanskje jeg skulle søke hyre?
Dra til sjøs og oppleve eventyret?
Sauen er en flink fabulator.
I tankene har hun allerede krysset ekvator,
sittende på ryggen til en diger alligator,
på vei for å nedkjempe en tyrannisk diktator.
Hun får hjelp av hele styrken til NATO,
samt onkel Tomm og Truls Cato.
Ja, det dukker til og med opp en italiener som kaller seg Renato.
Mannen som står ved siden av henne på alligatorryggen og hever lansen
er ingen ringere enn Ivar Hansen,
som også ville være med i denne heksedansen.
Etter tretti år i Sandvikas uteliv,
så han dette som et fornuftig alternativ,
til sitt vanlige tidsfordriv.
Sauen og Ivar hadde en gang sett havfrua
da en tidlig morgen gikk over Sandviksbrua.
Og det er ikke ofte hun viser seg i denne menneskelige maurtua.
Da veien plutselig ble sperret, kom sauen seg ned på jorda.
Foran den sto hundrevis av pakistanere med norske flagg som ropte, "hoorah, hoorah".
"Tenk å kalle meg som bare får ett nummer i året for hora,
mens de sjøl er de drevne masturbatora".
Stilt ovenfor denne skrikende køen,
ser den ingen annen utvei enn å kaste seg på sjøen,
og svømme mot klosteret på Hovedøen.
Da hun etter å ha svømt mange sjømil,
plutselig befinner seg foran baugen på ferga til Kiel,
skulle hun ønske hun hadde tatt svømmeknappen og var litt mer mobil.
Men, som om hun skulle fått hjelp av en engel,
eller om det skjedde et mirakel,
hun blir i alle fall kastet opp i lufta uten varsel.
Mens hun kaver med lankene
og hjertet slår vilt og bankende
passerer hele familien revy i tankene.
Først kommer storesøster Mette,
som bestandig lukter svette.
Hun har det med å dette
når noen får henne til å skvette.
Hennes mann Søren,
som er hard på likøren,
kan også gjenkjennes på odøren
så fort han kommer inn av døren.
Så kom gamle tante Gry,
som tidligere pleide å spille revy.
En gang sto hun på et bord og skrek kykeliky.
Alle rundt bordet ønsket de hadde paraply,
da hun plutselig begynte å spy.
Og så kom sauens yngste søster Hanne,
som er ram til å banne.
Hun drakk rødsprit fra en kanne
uten tanke på å blande.
Nestemann er gale onkel Svein,
som bestandig er stein.
Han røyker som en skorstein,
og tror han er Morgan Kane.
Han er gift med Kari, populært kalt "Katta"
som alle får helt fnatt av.
Hun kan drikke og synge hele natta,
allikevel sitter hun i båten neste morgen, klar for regatta.
Hun har med seg sin yngste sønn Tor.
Han startet livet i en inkubator,
men har nå avansert til respirator.
Han er en god imitator,
glansnummeret er å riste som sin mors vibrator.
Den neste som trådde fram var tante Siv
som bor i kollektiv.
Hun er bestandig depressiv
og skal snakke om sitt følelsesliv
eller forskjellige former for laksativ.
Hennes bror, onkel Lennart
har et slips som ser ut som et spisekart.
Han elsker motor og fart
og kjører bestandig rundt i en go-cart.
I sauens indre
fusker go-carten på to sylindre,
og bildene blir mindre og mindre.
Men hun er seig den gamle søya.
Så da hun neste gang åpner øya
ligger hun i strandkanten på Snarøya.
Sauen tenkte, "jaggu har jeg flaks",
men kom seg på beina straks.
For ved siden av henne lå en død laks
og hun hørte den fjerne bjeffingen fra en Dachs.
Dagen er gryende
og sauen titter opp på skyene
mens hun lurer på hvor det har blitt av alle flyene.
Hun tittet ofte på fly mens de andre sauene brekte og prata tull.
Da drømte hun om å reise til det varme Istanbul,
og vasse naken rundt på stranda uten ull.
Hun løper opp til tjern hvor hun føler seg litt mer trygg.
Langs bredden gror det saftig bygg.
Mens hun spiser titter hun opp for hvert tygg,
for her kan det være mygg.
Hun hadde verken greie på geografi eller matematikk,
ei heller fysikk, grammatikk eller statistikk.
Men en ting visste hun alt om: Insektstikk.
For en gang hun sto og spiste på en hegg
ble hun nemlig stukket i venstre legg
av et innsekt hun regnet med var en klegg.
Noe som førte til at hun blind av smerte løp rett i en vegg.
Da sauen endelig hadde spist seg mett
føler hun seg så mørbanket, utslitt og trett
at hun segner om rett og slett.
Hun tenker; han som skriver om meg kan ikke være vel bevart.
Jeg vet ikke hvor mange vers dette diktet har vart,
men jeg håper i alle fall han gir seg snart.
Så lenge det er varmt, og det ikke sner
får jeg bare ligge her og se hva som skjer,
og håpe at det ikke blir så mye mer.
For nå vil jeg slappe av og nyte dette måltidet.
Jeg orker ikke leger springe fra side til side.
Versene blir jo mer og mer stupide,
og sannelig har jeg ikke fått en hemoroide.
Det gjør jo ikke så mye for å bedre humøret,
og har egentlig ikke noe med historien å gjøre,
men er nok et eksempel på at dette bare er rot og røre.
Dessuten blir jeg sliten, og er helt i svime
av å passe på at alt jeg foretar meg skal rime,
og samtidig ikke oppgi detaljer som er for intime.
Hun legger seg ned og tar en høneblund,
og drømmer at hun beiter saftig gress i en lund.
Men drømmen blir til mareritt da hun angripes av en hund
som jager henne ned ovarennet på hoppbakken i Vikersund.
Plutselig er hun i lufta langt over bakkens tribune,
hvor folk soler seg for å bli som våre nye landsmenn, dvs. brune.
Hun lander til slutt med telelemarksnedslag midt på tunet
til Sponesaga, rett foran fluktstolen til Bjørn Wiborg Thune.
Bjørn ser på sauen og tar en tår,
blunker med øya og tar et par trekk av sin nyrullede stinkador,
før han sier, "det er noe jeg ikke forstår,
og det er forskjellen på Dalasau, Spælsau og Roquefort"?
"Det er da lett",
svarer sauen og gjør en piruett,
før den stiller seg slik at den mot sola står som silhuett.
"Spælsauer har mye mer vett
og så skvetter vi ikke så lett".
Bjørn forstår ikke et kvekk
og spør i stedet og sauen vil ha et trekk.
Sauen nikker, men er nok litt for bråkjekk,
for beina får en knekk
og plutselig er hun helt borte vekk.
Da hun våkner er hopprennet over
og alle rundt henne ligger nå og sover.
Men rundt halsen har hun en medalje som viser at hun vant hopprennet på walkover.
