Ola Anton Bakke
Del på Facebook

Skriverier
Tanker

Av Ola Bakke
Rukkedalen

Jeg tenker på så mye rart jeg. For eksempel gikk jeg lenge og funderte på hva de brune flekkene i dopapiret var for noe. Helt til jeg en dag tilfeldigvis kom til å lese på emballasjen. Der sto det "Gjenbruks toalettpapir". Da var jo den saken klar.
Gjenbruk er jo så populært på alle områder om dagen. La meg ta et annet eksempel. Her for noen uker siden var jeg på fisketur med en gammel venn. En ivrig sportsfisker som heter Tom Krok. Da vi kom til vannet hvor vi skulle dra storfisken, ble vi enige om å gå hver vår vei til vi møttes på andre siden. Fiskeveska mi var nesten full da vi traff hverandre for bittet var godt. Toms derimot var like tom.
"Hva, har du tatt livet av fisken", ropte han fortvilet.
 "Selvfølgelig", svarte jeg, "den skal da ikke lide".
"Ikke lide, ikke lide", skrek han, "du har jo drept den. Følger du ikke med. Man tar den pent av kroken og slipper den ut igjen. På den måten kan man fiske den samme fisken om og om igjen, helt til den blir så frynsete i kjeften at kroken ikke får feste. Da blir den på en måte pensjonert og kan leve lykkelig resten av sine dager."
"Hvordan da, uten mat?", mumlet jeg.
"Hvis det er mat du tenker på, så kan du jo bare kjøpe det i butikken som alle andre, frysediskene er jo fulle", sa han.
Et tredje eksempel på gjenbruk så jeg på TV for en stund siden. Det var fra et eller annet land i Østen som drev med hummeroppdrett. Som bolig til humrene kastet de til sjøs store stabler med utslitte bildekk. Disse ble da en slags boligblokker for hummer. Hvordan hummerkjøttet smakte hørte vi ikke noe om, men det er utrolig hva man kan utrette med noen bestikkelser til mattilsynet og litt krydder.
Det motsatte av gjenbruk må man vel kalle et produkt jeg så i en reklamekatalog her forrige dagen, nemlig opptenningspapir for vedovn og peis. Papiret kom i små pakker, omtrent som støvsugerposer, og kostet bare så vidt i underkant av femti kroner. Jeg lurer på hvor lang tid det tar før de som kjøper dette papiret forstår at de likså gjerne kunne bruke Aftenposten, Hallingdølen eller Dagbla'. Hvis man i tillegg kjøper en pakke syntetisk ved fra samme produsent, eller en pose ved lagt som en nyåpnet omgang Mikado på en bensinstasjon, kan det bli en eksklusiv weekend på hytta.
I disse dager hvor alle skal ha sauna, svimming-pool og utendørs badestamp lurer jeg på hva det egentlig var som skjedde med sparedusjen?