Tilbake til naturen
Ola Anton Bakke
Rukkedalen
Det virker som om mange i dag vil tilbake til en slags tre stjerners, romantisert, luksusutgave av middelalderen. Den osende grua er byttet ut med en røkfri peis, hvor man kan beundre flammene gjennom tykt, sotet glass. For at folk skal slippe alt maset med å legge på ved, for ikke å snakke om alt bøsset det blir av veden, har de fleste gått over til å bruke gass. Men den liflige sprakingen, og duften av brennende ved, blir jo borte når man bruker en moderne peis. Etter min mening gir den like mye peiskos som en flatskjerm med bilde av flammer på. Og snart kommer det vel en eller annen dings til å putte i stikkontakten som avgir både lukt og lyd. Så kan man velge i forskjellige dufter som tyri, bjerk, eik osv. Hvis man ikke har kastet den gamle platespilleren og de ripete, gamle Beatles LP'ene kan man jo lage knitringen selv. Låta "Norwegian Wood" burde jo være midt i blinken.
Jeg har forresten hørt at et apparat som avgir eksoslukt og trafikkstøy er under utvikling. Produktet er beregnet på mennesker som får by-abstindenser etter noen dager i frisk luft og stillhet.
Tilbake til bålet og urtiden. Tenk at i dag, hvor man har vanntette fyrstikkesker, stormlightere, tennbrikketter og "Bengalske lys", relanseres flint og ildstål, steinaldermannens viktigste redskap.
Å holde en pinne med kjøtt på over ilden er sannsynligvis den eldste måten å tilberede mat på. Om våren, når dette urinstinktet våkner i oss, finnes grillen fram. For å gjøre det litt lettere for moderne mennesker, som tross flere og smartere hjelpemidler, stadig får dårligere med tid, kan grilling i dag gjøres unna i en fei. Man trenger ikke lenger samle ved og lage bål. Det er bare å slå på strømmen eller gassen. At maten smaker som om den skulle vært tilberedt i en mikrobølgeovn spiller ingen rolle.
Et skritt nærmere naturen kommer en ved å bruke trekull. Kullet kan for eksempel helles i en bordgrill. Denne gjør akkurat det navnet sier, griller bordet den står på.
Kulegrill er også mye brukt. Denne står på tre ustøe ben, og spenningen ved jakten blir på denne måten erstattet med spørsmålet om grillen blir stående til maten er ferdig eller ikke. Engangsgrillen trenger vel neppe noen presentasjon. Det finnes vel knapt et menneske som ikke har sett en engangsgrill. De ligger spredt rundt i naturen over hele landet, fra strandkanten til høyfjellet.
I våre dager er kjøttet ofte byttet ut med pølser, bestående av slintrer, soya og fremmedprotein. Og de tres ikke på pinner som i gamle dager. I dag skal det være teleskop- grillspyd i metall. Grillspydene kan også fås med motor slik at man ikke trenger kaste bort tid på å snu maten.
Hvis man virkelig skal ta'n helt ut, og overnatte ute i Guds frie natur, er mulighetene mange. Man kan ha med seg hus på hjul, i form av enten campingvogn eller campingbil. Dette er det mange som foretrekker, da man her kan ha det omtrent som hjemme, bare på litt mindre plass.
For det virkelige friluftsmennesket, som vil ha nærkontakt med jorden og naturelementene, er telt tingen. For å gjøre kontakten med Moder Jords kantete former litt mindre intim foretrekker de fleste et liggeunderlag. I stedet for granbar, halm og mose bruker det moderne friluftsmennesket selvoppblåsende underlag. Og skinnfellene er byttet ut med soveposer av forskjellige kunstfibre. De er mye lettere å bære, og røyter dessuten lite. Men skulle du være så uheldig å velte primusen under matlaging i teltet blir det ikke mye igjen av dem. Sannsynligvis ikke av teltet heller. Da dette som regel er laget av nylon og har bunn av plast.
De fleste campingplasser har restaurant eller kafeteria hvor mange fortrekker å spise. Da kan man sitte behagelig, og slipper oppvask. Oppvaskproblemet ser det ut som om mange løser ved å bruke papptallerkner og plastbestikk, som de ganske enkelt legger igjen etter seg når måltidet er over.
Når det gjelder camping-møbler er utvalget enormt. Man kan velge mellom alt fra det lille setet med et ben som vi kjenner fra engelske veddeløpsbaner, til oppblåsbare hjørnesofaer. Til og med hele spisegrupper, med både bord og stoler, kan i dag trylles ut av en middels stor koffert. Maten holdes kald i elektriske kjølebokser eller gassdrevne kjøleskap.
I tillegg finnes det et utall med hjelpemidler som kan lades opp eller kobles til bilens lighter- uttak. For personlig hygiene finnes både oppladbare barbermaskiner, tannbørster og hårfønere. Luftmadrasser og plastleker pumpes opp med mini-kompressor. Fra samme sted kan man også hente strøm til TV, kaffetrakter og støvsuger.
For barna, som ikke lenger får lov til å klatre i trær, spikke med kniv, eller skitne seg til, er strøm en nødvendighet. Hvordan skal de ellers få brukt sine dataspill, MP-3 spillere og mobiltelefoner?
Mange, både unge og gamle, får psykiske problemer når de befinner seg i et område uten mobildekning. De får abstinenssymptomer som rastløshet, banning, og en febrilsk trykking på alle telefonens taster. For disse er natur best på TV, og de bør fortest mulig komme seg tilbake til urbane strøk, og holde seg der. Man kan faktisk se dem bli bedre i takt med økningen i telefonens signalstyrke.
Heldigvis er de fleste campingvogner og bobiler i dag utstyrt med toalett som kan tømmes på dertil egnede steder. På campingplassene er det vanligvis både do og vaskerom. Mange rasteplasser er også utstyrt med toaletter av forskjellig standard. Her finner man alt fra gisne utedasser omsvermet av fluer, til moderne fasiliteter med håndvask innfelt i pissoaret og vifte som blåser hendene tørre.
De som velger å slå seg ned ute i naturen, er fremdeles henvist til å sitte på huk bak noen busker. Hvis man skal være på samme sted over lengre tid, kan det være lurt å grave en latrine. Da kan man bevege seg i området rundt teltet uten frykt for plutselig å tråkke i en lunken masse som tyter opp mellom tærne.
For dagens unge, som aldri gjort fra seg på noe annet sted enn et porselenstoalett, kan det by på problemer å måtte gå på do i buskene. Løsningen for disse er små, sammenleggbare toaletter, såkalte "bæsj & carry", som kan slåes opp ved behov. Etter bruk kan de bare slåes sammen igjen og legges bak i bilen.
I våre dager hvor folk bøyer seg ned og tar opp hundens etterlatenskaper i dertil egnede poser, er det rart at ingen har lansert "menneskeposen" for campingturister.
La oss stoppe opp ved hunden, "mannens beste venn", et øyeblikk. Fra å være et "arbeidsredskap" for mennesket, har den i løpet av få generasjoner blitt menneskets herre. Mange hundeeiere fungerer i dag rett og slett som en slags kammerherre for hunden sin. Den blir vasket og børstet, og i noen tilfeller, til og med kledd på. Hunden blir foret etter alle kunstens regler, og får ofte bedre, sunnere, dyrere, og mer mat enn eieren selv. Hundeeieren sørger også for at dyret får nok mosjon, hvile og søvn. Ja mange går så lagt at de legger opp hele livet sitt etter det de tror er hundens behov. Snakk om sleipt dyr!
Tilbake til skogen igjen. Det er ikke mange farer som truer i den norske naturen lenger. Ulv, gaupe og bjørn er nesten totalt utryddet. Så, for å fornemme litt av den spenningen våre forfedre følte da de snek seg fram gjennom krattet, har man måttet farliggjøre forholdsvis harmløse skapninger som flaggermus, korsedderkopper, fjesing og huggorm. De siste årene har "villdyret", menneskets hovedfiende i naturen, vært et par millimeter langt og heter "Flått". Som en panter ligger flåtten oppe i trærne og venter på at et intetanende offer skal passere på stien under. Umerkelig slipper den seg ned og setter tennene i byttet.
Det dyret vi virkelig burde frykte er kua. I følge statistikker er det ikke noe annet dyr som har drept flere mennesker i Norge de siste hundre åra.
Hvis vi unntar været, som vi foreløpig ikke kan gjøre noe med, er vel insekter den største plagen for dagens campere. Men det finnes mer eller mindre virksomme midler mot de fleste flygende og kravlende skapninger. Hvis man har strøm, kan man kjøpe apparater som holder insekter unna ved hjelp av enten lyd eller lukt. Det finnes også lamper som lokker til seg flygende insekter med blått lys, for så å grille dem når de berører strømnettet som omgir lyset.
Men også for dem som er uten strøm er det mye å velge i. Det finnes spraybokser med midler mot de fleste insekter. Mot mygg kan man, i tillegg til diverse kremer og stifter, også få kjøpt preparater som avgir lukt som myggen ikke liker når man setter fyr på dem. På markedet er det også noe som heter myggmelk. Hvordan man greier å melke mygg er utenfor min fatteevne. Vær oppmerksom på at det også eksisterer et middel som tiltrekker seg mygg. Dette kan man smøre på trestammer, stein eller lignende i området man oppholder seg. Myggen skal i teorien foretrekke dette middelet framfor deg, så pass på at du ikke tar feil. Er det folksomt på fiskeplassen kan man eventuelt på en diskret måte kline litt på de som står nærmest.
Ellers er fluesmekkeren fremdeles like effektiv, så sant den er av den gamle, gode typen med stivt skaft. Ikke disse nye, som er like stive som en død hvitveis. I det siste har det kommet et nytt produkt på markedet. Det ser ut som en tennisracket. I skaftet er det batterier, og strengene er byttet ut med et strømnett som kremerer insekter ved berøring. Det gnistrer, spraker og lukter brente hår og negler.
Til slutt vil jeg komme med et godt råd til alle som er leie av å slå forgjeves etter fluer: Klapp hendene sammen 10 til 15 centimeter rett over flua. Etter litt trening tar du den 9 av 10 ganger! God jakt!
