50-Årsdagen
Det er mange som har spurt: hvordan gikk det egentlig på den 50-årsdagen? Til det kan man bare si at det gikk særdeles bra! Gjestene kom til avtalt tid, coctailen, gordons fix punsj (oppskrift finner du på nesbyen.net) smakte fortreffelig. Etter at vi hadde forsynt oss opp til flere ganger, var det tid for småmat fra Nesbyen Kro, med dertil egnet drikke. Maten smakte godt, og gikk ned på på høykant. Stemninget steg gradvis. Det eneste skåret i gleden var at postmannen stakkars hadde pådratt seg en uutholdelig hodesmerte, og måtte forlate selskapet. Men vi andre holdt stand. Is til dessert, og "verdens beste" til kaffen "avec" Med stadige røykepauser i yttergangen, som var innredet som røykerom for anledningen. Dette var gjort fordi Hilde skulle synge i kirken den påfølgende dag, og ikke ville ødelegge sin vakre røst med tobakksrøyk. Jubilanten selv ble stadig avbrutt av tekstmeldinger og telefoner fra diverse kjente og ukjente mennesker som ville gratuler han med den store dagen. Det ringte sogar en fra Gjøvik. "Jeg er en sånn type som deg" sa han, og han ville ringe igjen neste år. Gavebordet var fullt av presanger, kikkert, bok, peissett, tufte IL trøye, vin, CDèr for å nevne noe. Men Kåre har venner som han ikke har fortalt oss om, for på bordet lå det også en CD fra Trond Granlund. med personlig hilsen. Talen til jubilanten var det Erling som sto for.Hvordan festen videre forløp vil jeg ikke gå videre inn på, men da jeg gikk hadde hallingdølen for lengst kommet, og de siste gjestene gikk ikke før lenge etter jeg hadde stått opp igjen!
